Selvfornøyelse før lyset slukkes

Etter en lang og slitsom dag, er det siste noen vil være å bli etterlatt i mørket når det er på tide å slappe av. Heldigvis vet vår hovedperson nøyaktig hvordan hun skal lyse opp rommet med sin strålende glød. Mens hun lener seg tilbake, kaskader måneskinnet over henne, opplyser hennes feilfrie hud og fremhever hennes saftige kurver. Med et rampete glimt i øynene strekker hun seg etter sitt trofaste stearinlys, setter stemningen med sitt myke, flimrende lys. Fingrene hennes danser over kroppen, hver berøring sender bølger av nytelse som går gjennom henne. Hun tar seg god tid, nyter hvert øyeblikk, hver følelse. Hendene våger seg sørover, fingrene sporer en pirrende sti før de endelig finner destinasjonen sin. Rommet gjenlyder av hennes myke stønn mens hun dykker dypere, fortapt i ekstasen av sin egen berøring. Stearinlyset brenner lavt, og kaster en varm, trøstende glød på henne, idet hun når toppen av sitt begjær. Synet av henne som gløder i det svake lyset er et syn å se, et vitnesbyrd om selvfornøyelsens kraft.